top of page
Selv om vi er voksne, lever barnet i oss. Mer eller mindre. Som oftes mer enn du tror.
Barndommens lys og skygge farger underbevisstheten.
Og vi henter næring fra begge deler.
Den dag i dag kan jeg heldigvis fremdeles sanse den intense smerten over å bli forlatt av mamma i skolegården. Og den overveldende gleden det var da jeg ringte på døra til bestevenninnen min tidelig en lørdags morgen.
Jeg kan fremdels huske den vidunderlige følelsen det var å fly som en fugel - og sorgen over å erkjenne at det kun var fantasi.
Barne vet det ikke helt: i skyggen møter de ofte seg selv som voksen.
og heldigvis vet barnet det ikke helt ennå; barndommens lys skal en dag dempes kraftig, fortrenges sakte til det vi kaller voksenlivet.
I
bottom of page